Savnet 8-åring funnet
Lille Thomas hadde gledet seg for å bli med meg på skitur. Det er ikke hver dag en får bli med bestefar på tur. Vi hadde pakket en fin matpakke med vafler og kakao. Vi dro avsted med ski på beina og vi koste oss.
Thomas koste seg veldig og brukte all den ungdommelige energien på å rase gjennom skiløypene så fort han kunne. Det var artig å se på.
Men så skjedde det utenkelige. Det var i en veldig lang utforkjøring. Han kom ut av min synsvinkel. Jeg kunne ikke se ham. Snøstormen tok fra meg hørselen og synet mitt. Jeg kunne ikke det minste ane hvor han var. Han var helt borte. Jeg begynte å lete etter ham for noen minutter men det var ikke mulig å se noe gjennom den tette snøtåken. Jeg hadde to valg: å fortsette å lete eller dra tilbake til hytta for å ringe etter hjelp. Det var et vanskelig valg å ta fordi jeg hadde jo matpakken i min sekk så jeg måtte finne hjelp fort. Så han ikke skulle fryse av seg tåene eller verre. Jeg skle gjennom skogen som et skudd. Hjertet hamret i takt med skistavene som skjøv meg gjennom løypene. Da jeg kom fram ringte jeg med en gang jeg kom rasende inn gjennom hyttedøren etter hjelp. Jeg var så utrolig lettet da vi endelig fant han.
mandag 5. mai 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)