Utvikling av et norsk skriftspråk

Tøm teksten S. 165
1)

Ideen om et eget norsk skriftspråk ble for førstegang 1806 og 1807 formulert sriftlig av Gregers Fougner Lundh(1786-1836) en norsk medisinstudent i København.

2 og 3)

Romantikernes mening om at et eget språk var kjennetenget på et selvstendig folk nådde til slutt også Norge.
Unionsoppløsningen med Danmark og politisk og kulturell frihet i unionen med Sverige hjalp til å fremme ideen om et eget norsk skriftspråk.
Disse er noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle sitt skriftspråk dansk lenger og en bredere støtte om et eget norsk skriftspråk.

Eventyr

Eventyrsamlere fra forskjellige land

• Perrault(slutten av 1600 i frankriket)
• Asbjørnsen og Moe(rundt 1850 i Norge)
• Brødrene Grimm(1820 i Tyskland)

Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe

De ble inspirert av brødrene Grimm.
Sammlingen startet sommeren 1837 da de reiste rundt i landet for ålytte etter gode eventyr.
De la vekt på komiske innslag. De utdypte naturskildringer og redigerte språket ved å fjerne dialekten. Å skrive på dansk var uaktuelt så de valgte til slutt et kompromiss hvor de brukte danske bøyningsformer og rettskriving men lot settningsbygging og ordvalget være norsk.
De la seg på "Fornoskingslinjen" i språkkrigen som herjet på 1840-tallet.

1800-Tallet

her ser vi et fint maleri av 1800-tallet. kansje fra norge.

her ser vi bergen midten av 1800. vi ser ingen biler, men mange båtmaster som tyder på at det er trebåter.

---

"Brudeferd i hardanger"

av Adolph Tideman i 1848

Fine mørke farger. vannet har en naturlig refleksjon.
Veldig fint.

Wergeland

Wergeland skriv i for det meste alle sjangere. i følge wikipdeia.org så skriv han i disse sjangrene:

Dramatikk, lyrikk, novellistiske skisser,
historiske avhandlinger, taler,
prekener,essays, brev, embetsskriv m.m.

her er en liste over noen av hans verk:

*Vinterblommer i barnekammeret(1814) samling av barnevers.
*barnemordersken(1835) Sørgespill
*Hassel-nødder(1845) eirindringer
*Opium(1831) Skuespill

som vi ser er det både koslige og noen veldig triste verk.
...

Henrik wergeland var veldig engasjert i jødesaken. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet.

Han var også engasjert i å opplyse befolkningen og åpnet flere bibliotek.

han var ellers engasjert i frihetskampen.

Stikkord som kjennetegner Welhavens lyrikk:

• sentrallyrikk
• stramm oppbygning
• enderim
• tilbakeskuende

Heinreich Heine - Romantikken

Tyske Heinich Heine har blitt avskydd og beundret gjennom 150 år.



Under nazitiden i tyskland ble tekstene til jøden Heine forbudt og hans navn ble strøket fra alle litteraturhistorier. I dag har Heine en naturlig plass i den tyske og europeiske litteraturen.



Ifølge familietradisjonene skulle han bli forretningsmann, men han mistrivdes og flyttet for å studere juss. I 1825 besto han doktorexamen for juss.



På universitet kom han i kontakt med filosofer og forfattere som spilte en veldig stor rolle for han som forfatter og lyriken. Han ble oppmuntret til å skrive noe og ga derfor ut en diktsamling (Gedichte) i 1822. I 1827 ga han ut "Buch der lieder"(på norsk: Sangenes bok). Det er denne boken som har gjort han berømt.

Ett dikt fra sangenes bok speiler hans ulykkelige kjærlighet til hans kusine:

Det er vel den gamle saga,

dog blir den bestandig ny.

Og den som den nettopp times,

den brister hjertet i.

Hans forelskelse til sin kusine kan ha vært en av grunnene til at han flyttet fra familien og studerte juss i stedefor å gå hos lære hos hans onkelen.

Heines lyrikk går på det romantiske, det melankolske, det idyliske, det humoristiske og det ironiske. diktene har ofte korte strofer med enderim og flere er sangbare.

Den tyske filosofen Fredrich Nietzsche (1844 - 1900) hevdet at Heine var den fremste lyrikkeren i landet.

På et sted i Berlin hvor det ble brent bøker under andre verdenskrig er det gravert på en stein et dikt av han:

Der en brenner bøker,

brenner en til slutt

også mennesker.

Patriotisme førte til økt intersse for Norsk språket

I 1770 var sensuren på bøker og aviser opphevet og førte til mange særkrav fra norsk side. dette vekket norsk bevissthet og patriotisme som lag grunnlag for politikken som førte til unionsoppløsningen i 1814 dettte førte til større språklig bevissthet i Norge.

Vi ser her hvor sinte danskene ble.

Mellomlavtyske ord

Panorama S.90 "Ditt og datt" 1)

a. Hvorfor fins det mange mellomlavtyske ord i fks. IKEA-katalogen?

Fordi vi bruke mellomlavtyske ord til daglidaks bruk, som: bukse, papir, arbeide, bli, begynnelse og mange flere. Grunnen til dette er at det norske språket er blitt sterkt påvirket av tysken på samme måte som i dag at engelsk blir mer og mer vanlig i norsk-språket særlig hos unge. Norskspråket er blitt mye mer påvirket av tysk enn for eksempel engelsk.

b. Hvorfor har de mellomlavtyske ordene holdt seg så godt i det norske språket?

Danmark ble mye mer påvirket av mellomlavtyske ord enn norge så når Norge gikk mer og mer over til et norsk språk som ligner mer på dansk enn Norrønt så ble de mellomlavtyske ordene tatt med i språket.

c. I dag er det ikke så mange som bekymrer seg over at det er en mengde tyske ord i det norske språket, men mange frykter den engelske språkpåvirkningen hva kan grunnen være til dette?

Engelsk er over alt i livet til en gjennomsnits nordmann. På tv, på internett, bruksanvisninger og ferieturer. Mange er redde for at det norske språket skal forsvinne pågrunn av denne påvirkningen i hverdagen.

d. hvorfor er det noen mellomlavtyske ord som finnes i norsken, men som ikke finnes i det danske språket?

Danske hadd ord for den spesielle tingen fra før av. Det hadde ikke norsken så den fikk noen nye ord som forklarte nye ting som allerede var forklart i dansk.